I dag finner vi Dahlslekta på mange steder, både i Norge og rundt om på kloden. Stedene Kvæfjord med Øynes og Dale, Trondheim, Tromsø, Vadsø og Ålesund, har i historisk perspektiv på forskjellige måter hatt sentrale posisjoner i Dahlslektas historie. I nyere tid finner vi mange også andre steder som f.eks. Kirkenes og selvfølgelig finner vi flere i
Østlandsområdet.

Dahlslekta kom så tilbake til Kvæfjord i 1951. Anna Ida Mathilde Dahl var gift med John Røst Schjelderup Olaisen som uten kunnskap til slektshistorien og tilknytningen til Kvæfjord, i 1950 kjøpte forretningen Dankert Nilsen fra Klaus Røst. Familien leide de første 4 årene bolig hos Asta Rørvik, Dalsnes som var en del av Dalegården hvor Ole vokste opp. I 1956-57 hadde familien Laila Øynes som hushjelp og John hadde i sin forretningsvirksomhet mye handel med folkene på Øynes og Dale. Dahlslekta forsvant fra Kvæfjord da Anna døde i 2006

Familiene Wold, Baard og sønnen Jørgen Lorentz, bodde nærmere bestemt på Lademoen. I Nanna Withs bok ”Underveis” beskrives eiendommene slik; ”Jøgen Lorents Wold, som foruten åvæe sjøann, havnefogd og offiser hadde et kjent gjestgiveri og traktøsted påsin eiendom; ”Wolds Minde”, en vakker gåd, hvis have omtales i Carl W. Schnitlers bok ”Norske haver”, og hvor grev Schmettows feltvogn var anbragt som lysthus. Like i nærheten lå lensmann Wolds vakre gård ”Lykkens Prøe”.

Dahlslekta hadde også i senere tid og har fortsatt relasjoner til Trondheim. Gudrun Dahl, Gustav Dahls yngste datter fra første ekteskap, utdannet sykesøster, jordmor og helsesøster var i en årrekke ved E.C.Dahls Stiftelse, gift med Nikolai Eidem, bodde i Trondheim og deres datter Randi, gift med Jens Kristian Lervik, med familie bor på Kvål, like utenfor Trondheim. Andrea Erikka Dahl, Gustav Dahls eldste datter, var gift med Olaf Rokseth fra Trondheim og på sine eldre dager bosatte hun seg i Trondheim. Sønnen Rolf, prof.med., var i en årrekke lege ved Trondheim sykehus.

Omkring 1818 ble Ole ”headhuntet” eller befordret som det den gang het, til Tromsøfor åetablere almueskole for byen. Sokneprest Borchgrevink sørget også for å få utlagt ”Klokkergåden” nord påTromsøa til beste for Ole. ”Klokkergåden” låi området like nord for dagens universitetsområde og strakte seg ned til sjøen. Gården ble revet i 1945 og var i den seneste tiden benyttet av Bjerks rideskole. Man antar at familien bosatte seg der da de kom til Tromsø. Senere, i 1825, dessuten fikk han (Ole) i 1825 utlagt grunn i byen og bygde seg hus nær skolen, Sjøgata 7.

Sjøgata 7 omkring 1955-56,utsikt i retning fra Sjøgata 2 hvor Ole Wold Dahls bolig lå. Almueskolen lå Bankgata 5, rett over gata til venstre. I dag ligger SAS Hotellet hvor Oles bolig lå.

Oles sønn, Ole Wold Dahl, overtok lærer- og klokkerjobben etter sin far og var sentral i utviklingen av folkeskolen i Tromsø. Oles nest eldste sønn, Simon, fikk ”borgerskap” i 1833 og drev i noen år forretning i Strandskillet (Strandgata 29), datteren Anne Birgitte og familien bodde på Sørøya hvor Richard With vokste opp. Vi finner i historien flere av Oles etterkommer også i de neste generasjonene bosatt i Tromsø.

Dahlslekta deltok på flere måter i samfunnsutviklingen i Tromsø på 1800-tallet og flere
”Dahl-eiendommene” er omtalt i TromsøBys Historie (bind I) av N.A.Ytreberg. Bl.a.:

Som Tromsø-gutter må vi nærmest regne klokker Ole Dahls sønner, som begge (feil idet OHD hadde fire sønner; Baard-Lorentz-Simon-Ole) ble kjøpmenn i disse årene.
----
Høsten 1818 ble det holdt et møte i bygdekommisjonen for å ordne det aldeles forfalne skolevesen, i samsvar med loven av 14. juni 1816. Det ble vedtatt å prøve med en fast skole i Tromsø som eneste skolen i prestegjeldet. Skolehuset ble gjenoppbygget nær kirken (nåværende Bankgt 5) som toetasjes, med grunnmuret hus med torvtak 22 ½ alen langt og 6 alen bredt. Her var fire rom foruten kjøkken med grue og bakerovn. Biskop Krogh bad sognekommisjonen sørge for at skolehuset ble satt istand, og forhandle med byens folk om hva de vilde bidra til skoleholderens lønn.
----
Sogneprest Borchgrevink sørget også for å få utlagt ”klokkergåden” nord påøa til beste for Ole Dahl. Dahl fikk dessuten i 1825 utmålt grunn i byen og bygde seg hus nær skolen (Sjøgata 7).
----
Klokker Dahl har bygd Sjøgaten 7 (utmålt 1825), som senere tilhørte kjøpmann Baard Dahl (sønnen). Det er kanskje eldste huset i byen med liggende panel. Døra er enkel, men vindusgeriktene har det karakteristiske empire-utstyret.
----
I almueskolen skjedde ingen forandring til det bedre før byen fikk sitt eget styre. Den gamle klokker Dahl døde i 1839, men alt i 1833 var sønnen hans, Ole Wold Dahl, blitt ansatt som klokker og skoleholder. Faren hadde særskilt bedt om at sønnen måtte få stillingen. Unge klokker Dahl ble i 1837 gift med prostens datter Andrea Marie Rasmussen, og de bygde seg hus på hjørnet vis-a-vis prestegården – altså der telegrafkontoret no er.
----
Simon Dahl handlet i det lille toetasjes huset som inntil nylig stod ved nedre enden av Strandskillet (Strandgaten 29).
----
Langt farligere var en brann i juli 1852 i klokker Dahls (Oles sønn,Ole Wold Dahl) nye gård(der no telegrafbygningen står). Ilden var oppstått i bakhuset, som hadde torvtak. Dette ble regnet som en hindring for utbredelse av ilden.
----

Også i Nanna Withs bok-”Underveis” omtales Anne Birgittes og Sivert Regnor Withs hjem- ”Søibyen” som låved Strandskillet.

With og Dahlslekta deltok også i Tromsøs sosiale liv:

Vadsø ved litt forskjellige tidsepoker i nyere tid:

Ved folketellingen i 1900 bodde Anna Eugenie og Gustav med barna Andrea, Dagmar og Johan (Edvard) sammen med Annas foreldre i Slettengata 116. I 1908 kjøpte Gustav naboeiendommen Slettengata 117 hvortil familen flyttet og bodde senere.
 

I nyere tid, fra omkring 1920 og fremover, fant mange vadsøværinger tilholdssted i Ålesund, også mange Dahlfolk. Dagmar Karoline Dahl fant sin Nils Foldal i Kjøllefjord og sammen flyttet de i 1933 til Ålesund. ”Skaret” ble fort et møested og ”rede” for slektninger og andre med tilhørighet til Vadsø. Flere Vadsø-jenter fant i mellomkrigstiden 1925-35 lykken og livsledsagere i Ålesund, de dannet egen kirkeforening og drev innsamling til ny kirke i Vadsø. Blant disse var Evanger søstrene Ingebjørg, født 1905 og Gjertrud født 1913, senere sluttet flere Dahljenter seg til, først Dagmar Karoline i 1933, så kom Thora Agnete og Anna Ida Mathilde. De førte også Kløverpatruljens speideraktiviteter fra Vadsø videre i Ålesund. I etterkrigstiden fikk flere av de neste generasjonene både utdannelse og oppdragelse i byen og ikke minst i ”Skaret”. Nils Aslaks kone Judith (Salkjelsvik) kom fra Ålesund.

Om ”Skaret” og Dagmar Karoline skrev en engang ”liten gutt” (Perry Øe) i Sunnmøsposten- "NyttiUka”, 18.mai 2006:

Snille fru Foldal, henne glemmer jeg aldri!
Æret være hennes gode minne.
 

Denne slektsoversikten som starter med Maren Pedersdatter og Rasmus Mathiassen benevnt som 1.generasjon og er fokusert på den ”rette” slektslinje frem til Gustav Dahl som 6.generasjon. Informasjon er ogsåtatt med om noen personer utenom den ”rette linje” som påforskjellig måte har utmerket seg og hvor informasjon har vært tilgjengelig.

De første seks generasjonene var:
1.generasjon;

Rasmus Mathiassen, 1725 – 1770
Maren Pedersdatter, 17??-1755

Barn;

Peder Rasmussen,1738-??
Beret Rasmusdatter,1742-??
Anders Rasmussen,1743-1773 (halshugget)
Michel Rasmussen,1746-??
Ole Rasmussen,1748-??
Hans Rasmussen,1751-1777 (?)

Barn;

Hans Mathias Rasmussen,1756-??
Anne Maria Rasmusdatter,1758-1760
Anne Maria Rasmusdatter, 1761-??
Beret Rasmusdatter,1763-??
Rasmus Rasmussen,1764-??
Nils Rasmussen,1767-??

Hans Rasmussen, 1751-1777 (?)
Beret Andersdatter, 1736-1812

Barn;

Ole Hansen Dahl, 1774 – 1839
Ellen Martha Wold, 1774-1855

Barn;

Simon Marenius Dahl, 1807-1874
Lorentz Andreas Dahl, 1809-1860
Ole Johan Wold Dahl, 1813-1875
Anne Birgitta Olsdatter Dahl, 1814-1871

Baard Nikolai Benjamin Dahl, 1805-1876
Maren Anna Klæboe, 1808-188

Barn;

Oluf Edvard Martin Dahl, 1829-1857
Herman Richard Klæboe Dahl, 1831-1915
Anna Nikoline Dahl, 1834-1858
Baard Nikolai Dahl, 1836-1863
Rebekka Mathilde Dahl, 1838-døde som barn
Johan Marenius Rasch Dahl, 1840-1894
Mathilde Susanne Dahl, 1842-1910
Karl Anthon Reiner Dahl, 1845-1889
Regnor Dahl, 1849-1932
Nikolai Benjamin Dahl, 1852-?? (konfirmert i 1874)

Johan Marenius Rasch Dahl, 1840-1894
Erikka Andrea Esbensen, 1838-1918

Barn;

Rolf Eng Dahl, 1867-?? (utvandret til Russland)
Thora Dahl, 1868-1944
Erikka Andrea Dahl, 1870-??
Johan Nikolai Dahl, 1872-??
Anna Ida Mathilde Dahl (Nørregaard), 1874-??
Gustav Dahl, 1875-1970
Evald Dahl, 1880-1880 (6 mnd)

Inger Mathisdatter Dahl, født 1879.
(Antar at mellomnavnet Mathisdatter har sammenheng med hennes stefar, Mathis Sarre.)

Gustav Dahl,1875-1970
Anna Eugenie Hansen,1878-1932

Barn;

Andrea Erikka Dahl, 1896-1997
Dagmar Karoline Dahl, 1898-1992
Johan Edvard Dahl, 1900-1977
Georg Sigmund Dahl, 1904-1971
Olga Dahl, 1906-1977
Leif Albert Dahl, 1908, døde som barn
Karl Gustav Dahl, 1910, døde som barn
Thora Agnete Dahl, 1914-1996
Anna Ida Mathilde Dahl, 1916-2006
Gudrun Dahl, 1919-2008

Barn;

Ragnvald Mattis Dahl, 1932
Laila Dahl, 1934
Thea Dahl, 1935
Gustav Harald Dahl, 1937
Åse Dahl, 1938
Nils Aslak Dahl, 1938

 Madelen Dørmænen,født 23.12.1993
 Birgitte Dørmænen, født 07.07.1998
 Henrik Dørmænen, født 30.06.2003

 Daniel Boyle
 Pernille Boyle
 Ida Boyle

 Karen Boyle Thorbekk
 Magnus Boyle Thorbekk

 Maiken Boyle
 Tanja Boyle

Oldebarn av Erna Irene og Andreas Halvor Kvien;
Nordkjosbotn;

RASMUS MATHIASSEN, 1725-1770
(1) MAREN PEDERSDATTER, 1725-1755
(2) MAREN HANSDATTER, 1727-1773

Rasmus Mathiassen, født omkring 1725, ukjent fødested og foreldre. Rasmus ble gravlagt 6.mai 1770 på Kvæfjord kirkegård. Rasmus bodde på Øynes, Kvæfjord, frem til 1755, da hans første kone døde, kjøpte da gården Dale hvortil han flyttet og bodde der til han døde i 1770.

Rasmus var gift to ganger;
1. ekteskap;

Maren Pedersdatter var sannsynligvis fra Øynes området eller nærmere bestemt fra gården
Haug ? Maren og Rasmus hadde flere barn, men kun nedennevnte seks vokste opp, bl.a. ble en datter gravlagt i 1751 og det var ikke foran nevnte ”2. Beret”.

Bo-oppgjøret etter hans død i 1770, forteller om fattige kår og en mann som kanskje hadde tatt seg ”vann over hodet” ved kjø av gåden Dale. Nils Pedersen, senere lensmann i Kvæfjord, overtok gården i 1773 ved skjøte fra Mathias Rasmussens ”starvbo”. Nils Pedersen var bror (halvbror) til Beret Andersdatter, mor til Ole Hansen Dahl, Ole vokste opp på gården. Boet ble ellers gjort opp med detaljerte utregninger for inndekning for de forskjellige kreditorer, men det ble intet igjen til barna;

    Saaleedes er dette Fallite Stervboe paa
    beste maade udlagt til Creditorerne, hvor –
    efter en hver sit udlæg kand annamme
    naar dennem lyster ; og fornemmes da
    heraf at ingen Arv kand falde til denne
    afdøde mands børn. –

W : M : Thomæson

Noen av Rasmus’ barn kom i vanskeligheter. Av Kvæjord Tinglags protokoller fremkommer bl.a.

1. Beret Rasmusdatter,født 1742 (søster av Hans, Oles far)
Nyt ting den 29/6 1765 på Vebbestad.
Her var innstevnet Beret Rasmusdtr. Dahle, fordi at hun hadde sagt at hun var med barn, og at drengen Joen Olsen Dahle var barnefaderen. Hun erkjente at ha løiet hele historien, hvorfor Joen Olsen tilgav hende, når hun vilde betale sakens omkostninger.

4. Anders Rasmussen, født 1743 (Hans’ bror) og Maren Hansdatter (Rasmus’ 2.kone og Anders’ og Hans’ stemor)
Nyt ting den 23/10 1773 på Vebbestad
På forrige ting møtte Anders Rasmussen Dahle, der efter angivelse skal ha begået leiermål med sin stedmoder: Maren Hansdtr. Dahle, som nu var enke. Han tilstod gjerningen, opgav sig at være 30 år gammel, født her i tinglaget. Stedmoren, som nu hadde været enke i nær 2 år, kunde ikke møte op til dette ting, da hun vær dag kunne falle i barselseng, hvorfor saken da ble utsatt til næste eller til dette ting. Til dette ting - 23/10 1773 på Vebbestad – møtte de begge, uten bånd eller fængsel. Først ble oplæst sogneprest Leths attest ang. deres forhold og vandel. Maren Hansdtr. ble først avhørt. Hun oplyste at være født på gården Dale, og var nu omkring 46 år gammel. Har nu på 5 år været enke efter hennes avdøde mand, Rasmus Mathiasen. Med ham har hun havt 6 barn i 17 års ækteskap. Hun sa sig første gang at være falden i den omstevnte misgjærning omtrent i oktober måned 1772, straks etter hun kom hjem fra høsttinget, og at barneavlingen skedde ved en eneste beliggelse av hendes stedsøn Anders Rasmussen, hvorefter hun fødte et pikebarn, som ennu lever og kom til verden omkring den 15. juli. Beklager ellers vemodig, at hun viste at dette leiermål fremfor andre var høyst utillatelig eller strafværdig, og at hun til mishandlingen blev overilet. Hun benektet ellers at hun aldeles ikke har havt mindste utilbørlig omgang med benævnte hendes stedsøn medens hendes mand levet, eller efter den tid forseelsen blev begået. Anders Rasmusen ble tillike framstillet uten fængsling, og i alle måter vedgik hans stedmoders bekjendelse rigtig at være, og at han selv gik til hans stedmoder da factum ble begået. Han er ellers oppfostret hos Thomas Pedersen Berg og kom siden i avdøde faders tjeneste nylig før hans død, siden han blev svag og sengeliggende, og har siden inntil denne misgjerning skedde været hos sin stedmor. Fogden spurgte Lensmanden Povel Joensen om han i henseende til kongens interesser i sakens omkostninger hadde registreret og optegnet de skyldiges eiendele? Lensmanden svarte, at da skiftet etter maren Hansdtrs mand for nogen år siden ble holdt, fallerede boet så ydelig, at kun få skillinger for kreditorene vare erholdne, og siden har hun siddet enlig i trængende armod, arbeidende for sine små børns opdragelse, så at hun gjeldfri ikke er eiende de fattige klæder hun går i, hvilket forklarede samtlige lagrettesmænd rigtig at være. Angående forbryderen Anders Rasmusens eiendele ble forklaret, at han som forhen meldt er, i sin opvekst har været til opfostring hos andre, og siden tjent hos hans far og stedmoder uten løn for at hjælpe dem i deres armod, så at han intet videre er eiende enn hans fattige gangklær. Denne forklaring sagde lagretten sig ej andet at vide, enn at være rigtig. Deretter framstillede fogden, at da det omstevnte factum med sine omstendigheter er bevisliggjort og forklaret, så påstod han dom til unngjeldelse etter Hans May. lov og forordninger, og at under avsigten måtte vorde mentioneret de skyldige hoved og boeslod at være forbrudt og sakens omkostninger erstattet, så fremt det heretter kunne vorde opdaget, at de skyldige er noget eiende, og således innbød at saken under rettens dom, etter at lensmanden Povel Joensen som de sagfeltes forsvarer var utnævnt. Defensor, Povel Joensen, fremstillede disse personers fald under lemfeldigsdom, såvel for denne ret, som høie vedkommende, allerheldt siden de skyldige utvungen og med meget anger har tilstått deres forseelse, item i anledning av den producerende attest, som viser at de skyldige ellers har ført en ustraffelig og uskyldig vandel her i menigheten, og således innbød han likeledes saken under dom. Retten tilspurgte delinkventerne tilikemed deres anordnede defensor, hvad videre de hadde at sige til deres unnskyldning. De svarede, intet videre enn forhen er meldt. Angående denne sak er ellers meldt, at Maren Hansdatters mands første hustru het Maren Pedersdtr, med hvilken han hadde 6 børn i live, hvoriblandt den sakfeldte Anders Rasmussen er. Lensmand Povel Joensen som opnævnt forsvarer for disse sakfeldte, fremstillede retten, at disse sakfeldte har meddelet dette for ham, at de av enfoldighet ej forestillede sig at sådan hårs straf skulle overhænge deres forbrydelse, da de hørte en tid, at være tillat en mand at ækte sin avdødes hustrues søster, og derfor som sagt av enfoldighet ej anså deres misgjerning så grov, som den nå bliver for dem. For retten innsteilet han dem under nådig dom, og hadde ikke videre på deres vegne at si til deres forsvar. Fogden Rynning svarte, at vel har den høie regjering for nogen tid siden formidlet straffen for leiermål som av ledige personer kunne begåes, men ingenlunde er nogen tid hørt, at ægteskapsbrud og blodskam har været tillatt, ja minst en slik forargerlig uttolkning, at det skulle være en søn tillatt at betræde hans faders ækteseng, som strider mot guds lov og ellers velinnrettede staters.Han innbød derfor, etter sin forrige gjorte procedure, saken under rettens dom og motsa den gjorte undskyldning som en nogen påskut og forargerlig utflukt. Etter tilspørgelse hadde partene ikke videre at sige i saken.
Der ble således dømt og avsagt:
” Af denne sags eximination, befindes det at Maren Hansdatter og Anders Rasmussens egen bekjendelse og tilståelse, at de have begået leiermaa med hverandre, endskjøndt hun er hans stifmoder og han hendes stifsøn. Thi bør de begge for deres grove misgjerning, sig til fortjent straf og andre til exempel at ansees efter lovens 6te bogs 13. cap. 14 artikkel, som er grundet på Guds lov i 3die Mosebogs 18 cap. 8. v., og 20 cap. 11 v., at have deres liv forbrudt.” På et ting i 1775 framla lensmand Povel Joensen en regning over reiseutgifterne til Stegens lagmandsting med de 2 delinkventer, Maren Hansdatter og Anders Rasmusen. Regningen beløp sig til 14 rdl.

Dommen ble stadfestet av Stegens Lagmandsting, uten at det var nevnt på hvilken måte de skulle henrettes. Reglen på den tid for den slags forbrytelse var dog alltid halshugning. Retterstedet er foreløpig ukjent.

HANS RASMUSSEN, 1751- 1777 (?)
BERET ANDERSDATTER, 1736-1812

Hans ble født på Øynes, Kvæfjord, 1751, døpt i Kvæfjord kirke 5.september 1751, konfirmert 29. oktober 1769, også Kvæfjord kirke. Faddere ved Hans’ då var: Johanna Margrethe Buchardt (sannsynligvis enken etter presten Lorentz Buchardt, far til Johan Lorentz Buchardt som seinere ble sogneprest og Oles læremester), Ane Mathisdatter af Øynes (kanskje en eldre søster av Hans) Thomas Jacobsen af Wiig, Hans Pedersen Hundstad og Torlov Pedersen.

Hans er i folketellingen 1770 uten nærmere angivelser om alder e.lign. oppført som dreng på gården Dale. Ellers har det ikke vært mulig å finne konkret informasjon om Hans’ liv og levnet. Det er mulig at han flyttet til Voktor, Kvæfjord, og døde der i 1777. I Kvæfjord kirkebok 1777, finner vi at Hans Rasmussen Woktor, 28 år ble begravet. Alderen stemmer ikke helt med at Hans var født i 1751;

Beret er ved folketellingen 1801 oppført som boende hos Nils Pedersen på gården Dale, Nils var også lensmann i Kvæfjord i tiden 1789-1812. Beret er oppført med alder 63 år og benevnt som ”Inderst” og ”Mandens søter”. Foreløig har vi ingen sikker dokumentasjon for slektsforholdet til Nils Pedersen, mest trolig var de halvsøsken med felles mor.

Beret bodde hos halvbroren Nils frem til hun flyttet sammen med Ole og familien i ”Klokkergåden” påVik i Ibestad omkring 1810. Der dø hun, fortsatt ugift i 1812.

OLE HANSEN DAHL, 1774-1839
ELEN MARTHA WOLD, 1774-1855

Døpt; Kvæfjord kirke, 4.søndag i fasten (13.mars) 1774.

Det var vanlig skikk på den tiden at barna ble døpt ganske raskt etter fødselen, gjerne 2-3 uker. Det skulle tilsi at Ole ble født tidlig på året 1774. Der er i kirkeboken ingen anførsler om at Ole tidligere var døpt ved ”hjemmedå”. Konfirmert; Kvæfjord kirke, 8.november 1789. Vanlig konfirmasjonsalder var omkring 15 år hvilket tilsier at Ole skulle være født i 1774. Det hendte imidlertid at noen måtte gjennomgå konfirmasjonsforberedelsene (-skolen) flere ganger dersom de ikke besto prøvene ved prestens overhøring. Det er lite trolig at Ole måtte gjennomgå konfirmasjonsforberedelsene flere ganger, hans videre utvikling og karriere tyder på at han var ganske oppvakt. Mye tyder på at Ole fikk sin lærer- og klokkeropplæring hos Johan Lorentz Buchardt, prest i Kvæfjord i tiden 1780-1815.

Død; Ole døde 1.juni 1839 og ble gravlagt 6.juni 1839 i Tromsø. I kirkeboken er han angitt å være 72 år, hvilket tilsier at han skulle være født i 1767. Foranstående om dåp og konfirmasjon samt nedenstående fra folketellingen 1801 og militærmanntallet av 1811, tyder på at dette (alder) må være feil.
 

Ekteskap
Ole traff Elen Martha Wold fra Strinda (Trondheim) og 3.august 1804 giftet de seg i
Bakklandet kirke, Trondheim.
Fra Bakklandet kirkebok;

1. Baard Nikolai Benjamin Dahl, født 5.november 1805 i Steigen
2. Simon Marenius Dahl, født 11.06.1807 i Steigen
3. Lorentz Andreas Dahl, født 6.mai 1810 på Vik i Ibestad
4. Ole Wold Dahl, født 2. august 1812 på Vik i Ibestad
5. Anne Birgitte Dahl, født 5.november 1814 på Vik i Ibestad

Oppvekst tilbrakte Ole sammen med sin mor på gården til sin onkel Nils Pedersen på Dale i Kvæfjord. han holdt trolig til her frem til omkring 1800 da han fikk jobb som klokker og lærer i Kierringøe, Steigen. Familien bodde på Laskestad i Steigen. Her bodde han og etterhvert familien frem til 1810, da de flyttet til Vik i Ibestad hvor de bodde i klokkergården. Vik var fra 1731 klokkergården og ligger ca. 2 km nord for Ibestad kirke. Oles mor, flyttet også fra Dale i Kvæfjord til Vik og bodde sammen med Oles familie frem til sin død i 1812. Hun er i Ibestad kirkebok oppført med navn Beret Andersdatter Wiig, dvs at ordet Wiig var føyd til hennes opprinnelige navn. Hun var fortsatt ugift. Når familien flyttet til Tromsø, overdro Ole ”Klokkergåden” påVik til Peder Nielsen Leier, danebrogsmann, som også overtok som klokker.
 

Omkring 1817 flyttet familien til Tromsø hvor Ole fortsatte sitt virke som klokker og lærer. ”Klokkergåden”, litt nord påøa, ble utlagt til beste for Ole og familien. Videre fikk han også i 1825 tildelt tomt i byen, Sjøgata 7, hvor Ole bygde familiens bolig. Her bodde Ole frem til sin død i 1832 og eiendommen ble siden overtatt av sønnen Baard.

Yrkesliv og virke
Johan Lorentz Buchardt, sogneprest i Kvæfjord fra 1780 til 1815, var svært opptatt av fattigfolks ve og vel, herunder også muligheter til skolegang. Buchardt, som tidligere prester, påtok seg opplæring av ungdommen og lærere. Bygdas første skolemester synes å være Nils Nilsen oppnevnt på 1750 tallet. Han overtok skolegjerningen etter presten Peder Leth som i biskop Nannestads rapport etter visitas i 1756 omtales slik; ”Presten.Hr. Peder Leth, er en velskikket Lærer, men haver i dette Aar været meget svag, hvilket altfor tydeligt vistes paa Menigheden og hørtes paa Ungdommen”. I 1790 var det ingen skolemester i Kvæfjord. Ingen ville ha stillingen, som skulle lønnes med 20 Rdl for året.

Ole fikk stilling som skoleholder på Kierringøe i Folden prestegjeld (Steigen) og må ha flyttet dit i løpet av 1800-01. I skolehistorien for Steigen kan man bl.a. lese; ”Midt på 1700-tallet kom det i gang en slags skoleordning med omreisende skoleholdere utnevnt av presten. På 1870-tallet ble de første skolehusene bygd. I noen kretser ble det aldri bygd skolehus og det ble skyss og internering for elevene i lange tider. En sentralskole for hele bygda kom i 1961.”

Av”Instruks for skolemestre 1775” inntatt i Nilmar Storlis Skolehistorie for Steigen kan man lese;
Pkt. 3: ”Soknepresten utvelger til skolemestre de av bødene som er vant med bondekost, har grundig kunnskap i de guddommelige sannheter, et øvet sinn, en uforfalsket Gidsfrykt og et kristelig levnet. Prosten skal deretter godkjenne vedkommende.”
Pkt. 21:”Enhver Skolemester, som destingverer sig med sædeles Fliid og Begvedhed, skal have Fortrin fremfor nogen anden til at blive Klokker, hvorfor og en Prost helst skal foreslaa Biskopen til Klokker saadanne som have tjent som Skolemestre nogen Tiid, og i dette Embede vist Fliid og er gjort sand nytte.”

Ole må alt fra starten på Kierringøe ha gjort seg bemerket og hatt en viss autoritet med seg i forhold til kommunen. Av ”Kartotek for skolehistorie ved Statsarkivet i Trondhjem” fremgå bl.a.:
1.mai 1801; ”Utbet tilskudd til S. (Steigen) skoleklasse 10 rdr. Likeså 1/5 02 – 1/5 03 10 rdl. ---- Ole H.Dahl kvitt 9/10 05 for 6 rdr.8sk. ”Til min skolestues nøvendige reparasjon ved min tiltredelse til embedet”. Ole kvitterte også30/12 06 for 20 rdr. som han har fåt til sin ”ørige skoleløs forbedring”. 31.mars 1807; Iflg biskop Kroghs ”Inførings.regnskap” for Nordl. Kirke og Skolefond er der utbetalt til ----- ”Skoleholder Dahl, St.bev. tillegg 20 rdr.” 5.juli 1807; Visitasrapport av biskop Krogh: ” ---- Her er fastskole ved begge sogner,
der have duelige lærere. ----”

Omkring 1808 fikk Ole stilling som klokker og lærer på Vik i Ibestad og familien flyttet inn i Klokkergården. Igjen har Ole utmerket seg og er bl.a. i Jubileumstidsskrift for Ibestads kirkes 100-års jubileum i 1981 omskrevet som følger; ” Flink forsanger, kateket og lærer, alt uten seminarutdanning. Han var den eneste av Ibestads 4 lærere på den tid som kunne skrive.” Ole fortsatte sin karriere og er omtalt i flere historiske skrifter angående tiden på Vik, bl.a.:

Ole fortsatte sin karriere og er omtalt i flere historiske skrifter angående tiden på Vik, bl.a.:

Daniel Traps ”Bidrag til den norske kirkes historie i det 19.åhundre” II, side 285 hvor Ole er omtalt som en dyktig lærer omtalt som følger; ”det i 1820 ikke lykkedes åfåistand en høiere almenskole på Tromsø – mens man hadde fått oprettet en fast almueskole under en dyktig lærer Dahl.”

Sokneprest B.Blom, Ibestad, ga 15.august 1905 følgende beskrivelse/referat;”Kirkesanger eller klokker og skolelæer Ole Dahl bosat i Ibbestad fikk av Gunnar Berg d.5/7 1817 såan attest:”at han siden året 1808 har tjentsom kirkesanger og skolelærer i Ibbestad menighet og i dette embede viist baade at han med god stemme og orden kan anføre sangen i kirken samt og at han til børns oplærelse er vel skikket som en forstandig kataket. Med forananført har han forenet en ulastelig vandel.””

Ole var nå godt etablert som klokker og skolelærer med særdeles godt omdømme. Han ble derfor ”headhuntet” til Tromsøomkring 1818 for åfåetablert og orden påalmueskolen for byen. Lorentz Buchardt, sønn av Johan L. Buchardt, sokneprest i Kvæfjord og Oles ”læemester”, var Oles forgjenger som klokker og læer i Tromsø Kanskje hadde det innflytelse på ”headhuntingen” av Ole til Tromsø

I ”Visitasberetninger 1815 –1820”, bind 42, stå føgende: ”Nordlands biskop inberetter 12/4 1821 at – ”en fast Almueskole slal indrettes i Tromsø Til skolelæer var ansatt en ordentlig dannet, ved lang fremragende tjeneste i dette Fag for duelig erkjent mand Ole Dahl.”

Oles anseelse kommer også til kjenne ved måten han fikk tilrettelagt bo- og gårdforhold. Sogneprest Borchgrevink sørget for ”åfåutlagt ”Klokkergåden” nord påØa til beste for Ole Dahl”. I tillegg fikk Ole utlagt grunn til bolig i byen (Sjøata 7). Sjøata var tiltenkt (regulert) som byens ”Kjømandsgade”, men det ble gjort unntak for tomt til Oles bolig. I Ytrebergs byhistorie beskrives dette slik; ”Myndighetene overvået i disse åene en rimelig fordeling av byggetomtene i byen.---- Fra Simon Dahl ved Strandskillet og videre nordover Strandgata bodde omtrent bare kjøpmenn, likedan i Sjøgata, som også kalles byens”Kjømandsgade”. Unntak var klokker Dahl nedenfor prestegåden, ---- ”.

I innledningen til beskrivelse om utviklingen av skolestellet i Tromsø skriver Ytreberg i byhistorien;”I åene etter 1814 var det ytterst smått stell med skolen i Tromsø. På fire år ble det overhodet ikke holdt noen almueskole, og andre skoler fantes ikke. P.Figenschou uttalte i kommisjonen av 1817 at stedet manglet ”allslags skoleanstalt for den oppvoksende ungdom, ja endog et subjekt til å lære de første simple skolevitenskaper ----,” Etter som folketallet i byen økte, ble det også flere barn. Men få hadde råd å sende barna sine til Bergen eller Trondheim for i det minste å lære skriving og regning til nødtørft. - - - Den gamle klokkeren Lorentz Buchard hadde fra sagt seg skoleundervisningen ved biskop Kroghs visitas i 1806, men levde i Tromsø til ut i 1830-årene. Som klokker og skoleholder etter ham ble ansatt Ole Hansen Dahl født på Vik i Ibestad 1767(redaktøren; feil, Ole ble født i Kvæfjord trolig i 1774). Han var gift med skipperdatter Elen Marthe Wold fra Trondheim, og fra den nedstammer en stor slekt. Dahl kom antakelig til Tromsø som lærer omkring 1814,(redaktøren; feil, Ole kom til Tromsø omkring 1818) mens Buchard var klokker ennå i 1816. Det heter at klokkeren i alle disse ikke hadde befattet seg med ungdommens undervisning, men bare hjulpet presten med forberedelsen av konfirmantene. På forespørsel hadde han erklært seg ute av stand til å virke som skolelærer. Dahl fikk i 1817 vitnemål fra prost Gunnar Berg i Ibestad om at han med god stemme og orden kunde anføre kirkesangen og var vel skikket til å lære opp barna. Sannsynligvis står attesten i samband med at Dahl ble ansatt også som klokker.

Barna
Ytreberg sier om Dahl-gutta; ”Som Tromsø-gutter må vi nærmest regne klokker Ole Dahls sønner, som begge ble kjøpmenn i disse årene.”(redaktøren; feil, Ole hadde 4 sønner). De deltok alle på forskjellige måter i utviklingen av Tromsø. Mens Baard, Simon og Lorentz reiste ut, ble sønnen Ole Wold Dahl boende i Tromsø.

Han arbeidet et par år hos Henrich Aas på Røros, og oppførte seg tro og skikkelig i alle måter, senere to år på fogd Hofseth's kontor i Tromsø og viste der flid og dyktighet. Simon fikk Borgerskap i Tromsø i 1833 og ble Baard's (broren) kompanjong inntil 1836. Da dro Baard iht Ytrebergs beretninger, til Stokmarknes og senere (1838) videre til Vadsø, mens Simon fortsatte forretningen alene. Han drev sin virksomhet i det lille 2etasjes huset som sto ved nedre enden av Strandskillet (Strandgata 29). Simon eide og førte sin egen båt, sluppen ”Forsøet” på101/2 k.l. og hadde brygge på”Stranda”. Pågrunn av sitt utseende med krølet hår og skjegg, bar han oppnavnet "Araber Dahl".

Simon flyttet til Hammerfest omkring 1855 og ble tollbetjent der.
 

Kom til Vadsø fra Tromsø omkring 1833 og fikk kjøpstadsrettigheter, hadde butikk på Torvet, var russisk visekonsul. Hans hustru var av Hertelslekta på Berg i Tromsøysund (nå Tromsø kommune) og som stammet fra Røros, og av Møllerslekta som kom fra Flensburg, Tyskland og i mange år på 1800-tallet holdt til som handelsfolk på Klauva, Gibostad.
 

1. Hans Georg Dahl, født 1831,Tromsø gift med Karen Dorthea Svensdatter Stavseth fra Vardø, født 1831
2. Lorentz Andreas Dahl, født 1840,Tromsø,
3. Anna Regine Dahl, født 1844,Vadsø gift med Bernt Theodor Aas fra Trondheim, født 1840
4. Bethie/Betzy Kristine Dahl, født 1846,Vadsø gift med Thor Soleglad fra Sør-Aurdal, født 1824
5. Elise (Lisa) Othilde Dahl, født 1848,Tromsø gift med Bernhard Ackermann fra Hammerfest, født 1844
6. Theodor Fredrik Dahl, født 1850
7. Caroline Johanne Dahl, født 1854 gift med Hans Christian Ingemann Østvold fra Valdres, født 1847
 

Ole Wold gikk nok i lære hos sin far og hos prost Rasmussen. I alle fall etterfulgte han sin far både som klokker og lærer i 1833 og i 1837 giftet han seg med prostens datter, Andrea Marie Rasmussen.

Almueskolen synes å ha fått en oppblomstring under Ole Wolds tid, bygningen ble for liten og ”I begynnelsen av 50-årene underviste klokker Dahl i skolebygningen, mens annenlærer Jonas Olsen holdt skole på nordre salen i klokker Dahls gård, ---” .

Som sin far deltok også Ole Wold som lærer i undervisningen på ”sødagsskolen”. Videre fant Ole Wold også tid til å ta seg av oppgavene som bibliotekar ved Almuebiblioteket og etablerte og bokhandel.

Ole Wold antas å ha vært en myndig og bestemt lærer som krevde disiplin blant elevene. Elevene svarte med å lage rim som de ropte etter Ole Wold i gata;

”Han klokker Dahl,
når han er gal,
da slår han med sin linjal.”

Ole Wold tok også del i avholdsbevegelsens utbredelse. Tromsø Forening mod Brændevinsdrik ble stiftet i februar 1843, holdt sine møter i Almueskolen og med Ole Wold som en av lederne de første årene. Foreningen ble også kalt Maadeholdsforeningen og skiftet senere navn til Tromsø Afholdsforening. Ole Wold var også en av ”støtespillerne” da TromsøIndremisjon ble stiftet 10.desember 1858.

1. Flora Jensine Fredricia Dahl, født 1838,Tromsø gift med Johan Emil Nikolaisen fra Bergen, født 1830
2. Ole Christian Wold Dahl, født 1844,Tromsø,
3. Elen Marie Dahl, født ?,Tromsø
5. Peder C. Kj. Dahl, født ?,Tromsø

Anne Birgitte ble gift med sin fetter Sivert Regnor With, født 1810 i Trondheim. Sivert var sønn av Regine Birgitte Wold, søster av Annes mor, Elen Martha gift med Ole Hansen Dahl. Sivert var sjøkaptein og fører av flere Tromsø-skuter.

Sivert var tydeligvis en dyktig sjø- og fangstmann. I 1838 ble kun skonnerten ”Alexander”, ført av Sivert, utrustet til ishavsfangst. Amtsberetningen for 1840 sier at fangsten hadde vært lite lønnsom og at fangst-turene dette året brakte bare tap, med unntak for ”Alexander”.Sivert var føer av flere Tromsøkuter og han føte flere av båene eid av ”bankfiskeriinteressentskapet”. Han medvirket til etablering av flere rederier, bl.a. fikk han konsulene Mack, Aagaard og Holst til å samarbeide. De engasjerte Sivert til å reise til Bremen for å bestille et fartøy samt å etterse bygging og levering av dette. ”Skuta fikk måebrev datert 10.mai 1843 i Tromsø. Da det nye norske flagget ble heist første gang i Tromsø 20.august 1844, lå ”Polarstjernen” påhavna med varer fra Altona. ”Polarstjernen” var en skonnert på41 k.l. og fikk under sin dyktige fører, Sivert Regnor With, vist en rekke glimrende egenskaper. Den ble noe av en kjeledegge som byen med rette var stolt av.”- skriver Ytreberg.
 

Historien viser at det på 1800-tallet var nære relasjoner mellom familiene Dahl-Wold-With. Elen Martha Pedersdatter og Baard Larsen Wold hadde fire barn, tre av disse, Regine Birgitte, født ?, Simon, født 1773 og Elen Martha, født 1774, ble på forskjellige måter inngiftet med slektene Dahl og With.

Edvin With, bror av Richard Bernhard og dattersønn av Ole Hansen Dahl, ble gift med Jensine Jørgensdatter fra Soløy i Lavangen og tilhørte Jørgensslekta som senere ble inngiftet med Aa-familien hvor Maren Mette Olaisen, født Johnsen og gift med John Schjelderup Olaisen, dattersønn av Gustav Dahl, tilhører. Langt uti, men forbindelsen er der. Det er siden i historien ikke registrert ytterligere inngifting mellom Dahl-,Wold- og Withslektene.
 

BAARD BENJAMIN NIKOLAI DAHL, 1805-1876
MAREN ANNA KLÆBOE, 1808-1880

Baard ble konfirmert i Tromsø 16.november 1821.

Baard og familien må ha kommet til Vadsø omkring 1838. I den første tiden arbeidet han sammen med sin bror Lorentz som var flyttet dit noen år tidligere. Baard var også poståpner i Vadsø, usikkert fra hvilken dato, men nedenstående viser at han i juli 1838 hadde denne stillingen.
 

Mest trolig hadde Baard da også fått stillingen som økonom ved Vadsø sykehus og den økte arbeidsmengden som poståpner lot seg ikke kombinere med dette. Iht Baards rapportering var postmengden i 1838:

 ”utgaaende 107 poster”
 ”ankomne 117 poster”

Som den ”mere bringbar Mand” ble, etter Baards anbefalinger, hans bror Lorentz Andreas Dahl ansatt som ny poståpner.

Baard døde i Vadsø 12.august 1876.

Maren Anna Klæboe, født 4.juni 1808, Skjervøy, død 27.februar 1880
1. Oluf Edvard Martin Dahl, født 1829,død 1857
2. Herman Richard Dahl, født 1831,død 1915
3. Anna Nicoline Dahl, født 1834,død 1858
4. Baard Nikolai Dahl, født 1836,død 1863
5. Rebekka Mathilde Dahl, født 1838
6. Johan Marenius Rasch Dahl, født 1840,død 1894
7. Mathilde Susanne Dahl, født 1842,død 1910
8. Carl Anton Reiner Dahl, født 1845,død 1889
9. Regnor Fredrik Lauritz Dahl, død 1849,død 1932
10. Nikolai Benjamin Dahl, født 1852
 

Om Oluf skriver Ytreberg;
” I samme styggværet kom skonnert «Emma», kaptein O. Dahl, oppunder kysten paa hjemtur fra København. Den 19. desember fikk han landkjenning av Røst gjennom snetykket som stod inn fra vest. Dagen etter kom skuta seg oppunder Hamarmøy og styrte mot Tjeldsundet. Dahl gikk no opp mot Lødingen og signaliserte etter los; men da ingen var å få, måtte han gå til ankers på en måtelig havneplass. Den 22. desember kom han atter under seil til Sandtorg. Der fikk han endelig los til Tromsøe og kom vel fram til jul. -Også denne episoden vakte oppsikt, og det kom sterke krav i byens avis om skikkelig lostjeneste i Lødingen.

Nikolai var gift med Helene Siranna Hansen, født 24.06.1866, fra Saltdalen. ”Keiser Dahl” hadde åtte barn med Helene og to barn før han ble gift.

”Keiser” Dahl familien omkring 1915.
Foran fra venstre: Helene, Jakob, Anton
Bak fra venstre: Hagerup, Baard, Nikolai
(Keiseren), Natalie

På Nomes hjemmeside kan man i dag lese følgende om stedsnavnets tilblivelse;

”In February 1899, a group of 42 men who had staked property and mining claims on the Snake River near Nome City, officially agreed to change the name of the new mining camp to Anvil City, because of the confusion with the Nome River, which was located four miles to the southeast, and with Cape Nome, the point of land located twelve miles from the city. The name change only made the situation even more confusing. The town was locally known as Anvil City for much of 1899, but the United States Post Office Department insisted on calling the community "Nome," apparently because it was thought that a town called Anvil City would be easily confused with the village of Anvik on the lower Yukon. A competing town site had been established at the mouth of the Nome River and it was also called Nome City. The Anvil City merchants feared that the Post Office might decide to move the "Nome" Post Office from Anvil City on the Snake River to Nome City on the Nome River. After a vote was held the merchants reluctantly agreed to change the name of Anvil City back to Nome. Against it's wishes the city was stuck with the unusual name of Nome. Unlike other towns which are named for explorers, heros or politicians, Nome was named as a result of a 50 year-old spelling error. In the 1850's an officer on a British ship off the coast of Alaska noted on a manuscript map that a nearby prominent point was not identified. He wrote "? Name" next to the point. When the map was recopied, another draftsman thought that the ? was a C and that the a in "Name" was an o, and thus a map-maker in the British Admiralty christened "Cape Nome”.
 

Hvorom allting er, så hadde nok Regnor en sentral posisjon i forbindelse med den andre ”sameforflytningen” fra Finnmark til Alaska hvilket fant sted i 1899. Og Regnor er i denne anledning også omtalt i Ørnulv Vorrens bok "Samer, rein og gull i Alaska", 1989.

I 1902 vendte Regnor og familien tilbake til Seattle hvor han med ”Alaska”-midler etablerte fiskeforretning. Men som en beskrev; --- men medgang og motgang vedblev at kappes om at komme ham paa skudhold, for 1914 forsvant forretning og hus i en brann. Regnor var da 65 år. Men Aar og kaar hadde imidlertid ikke magtet at sette merker efter sig paa Dahls utseende; for ikke en blandt hundrede kan møte ”støets aar” med en holdning og kraft som Regnor Dahl, og ikke en blandt tusen kan paabegynde sin løpebane som bankbetjent i den alder.

JOHAN MARENIUS RASCH DAHL, 1840-1894
ERIKKA ANDREA ESBENSEN, 1838-1918

Erikka Andrea arvet båe penger og ”Grønevig”-gården etter sine foreldre. Etter Gustav Dahls Minneoppgave og hva en kan tenke seg så var livet i Dahlhjemmet preget av velstand sosiale så vel som kulturelle aktiviteter. Interiør bilde fra Grønnevig-gården gjenspeiler litt av dette.

Tellingsår: 1875 Vadsø Gatenr.80, 6, 113 Antall leiligheter: 4 Gårdeier: Johan Dahl

Gustav Dahl yndet historien om ”Finnmarks fattigste gutt som ble gift med Finnmarks rikeste jente”, slik kan man også si det. Johan arvet neppe mye etter sine foreldre og han fikk Erikka Andreas hånd som nok var velstående etter datidens mål. Johan overtok etter hvert svigerfarens forretning og utviklet denne videre. Han måtte ha vært en drivende forretningsmann og utviklet virksomhet med filialer eller avdelinger i Bugøyfjord og Latneringen (?). Virksomheten omfattet betydelig eksport og handel over landegrensene, særlig med Finland og for igjen å sitere Gustav Dahls intervju med Hans Kr. Eriksen; ”han hadde hele Enares befolkning i sin hule håd”.

Nedgangstidene rammet også Johans forretninger og det endte med forretningsmessig kollaps. Det er også alminnelig kjent at Johan slet med alkoholproblemer og dette bidro ikke positivt i drift av forretningene.
Johan døde i Vadsø 22.august 1894.
 

Erikka Andrea Esbensen,født 1839,død 1918
1. Rolf Engh Dahl, født 1867,død ?
2. Thora Dahl, født 1868, død 1944
3. Erikka Andrea Dahl, født 1870, død ?
4. Johan Nicolai Dahl, født 1872, død 19??
5. Anna Ida Mathilde Dahl (Nørregaard), født 1874, død 19??
6. Gustav Dahl, født 1870, død 1975
7. Evald Dahl, født 1880, død 1880
 

Hustru- Erikka Andrea Esbensen
Erikka Andrea var datter av Andreas Esbensen som var 3.generasjon Esbensen i Vadsø.
Erikka styrte hus og hjem og overlot alle forretninger til Johan. Hun fortsatte Esbensen-stilen fra Danmark og hjemmet var betraktet blant den tids fornemste i Vadsø.

Historien sier at Maren og Johan hadde tre sønner, Johan M. Rasch Dahl,(M. står sannsynligvis for Marenius som sin farfar) født 1906, Trygve Dahl, født 1909, mens detaljer om en mulig tredje bror foreløpig er ukjent.

5. Anna Ida Mathilde Dahl (Nørregaard), født 1874, død 19?? Som 15-16 åring tok Anna jobb som hushjelp hos familien Nørregaard, distriktslege i Vadsø. Familien reiste til Oslo og Anna flyttet med. Anna ble hos Nørregaard og bodde sammen i Jabob Aallsgate 45B resten av sitt liv. Hun ble i voksen alder adoptert av Nørregaard som ikke hadde barn eller livsarvinger og tok da etternavnet Nørregaard.

Fra venstre: Magda Frauk (omgangsvenn av Nørregaard familien), Anna Nørregaard (Dahl) og fru Nørregaard

7. Evald Dahl, født 1880, død 1880 Døde som barn 6 måneder gammel.

GUSTAV JOHANSEN DAHL, 1875-1970
(1) ANNA EUGENIE HANSEN, 1878-1932
(2) ELLEN KRISTINE ASLAKSEN, 1902-1955

Født 3.november 1875, døde 2.januar 1970
Gustav falt for en jente i nabolaget, Anna Eugenie Hansen. Annas foreldre, Eva Korbi og Ole Edvart Hansen, Eva var fra Torneå og Ole Edvart fra Balsfjord, han var omgangskole, snekker, fisker og altmuligmann, begge var trofaste læstatianere og så også datteren Anna Eugenie. Dette falt ikke nødvendigvis i god jord hos den fornemme Esbensenfamilien, ref Gustav Dahls ”Minneoppgave”, kapitel 5. Men da som ellers Gustav hadde bestemt seg og da var det ingen vei utenom. I den videre historie sto Esbensenslekta frem som ledere av læstatianer bevegelsen i Nord Norge.

Av flere årsaker også sitt valg av livsledsager, fikk Gustav lite eller intet jordisk med fra sineforeldre som start på sitt voksne liv. Men som han selv sier til Hans Kr. Eriksen; ” ---- han trengte ingen arv i form av penger og gods. Han hadde arvet et skarpt hode og to kraftige hender, han kunne slite seg frem med egne krefter. Og det gjorde han.” Det hevdes at han ved morens død i 1918 arvet kroner 25-35.000 etter henne, beløpet skal stille og rolig gått inn på Gustavs bankkonto. Etter dette startet Gustavs forretningsmessige storhetstid.

Gustav arvet som nevnt kroner 25.000 eller kanskje var det 35.000 etter sin mor. I utgangspunktet holdt han strengt på arven, ingen kanskje noen få, fikk vite om dette. Pengene ble etter hvert satt i ”arbeid”, Gustav investerte i fraktefartø, men han ble skremt av sjøn og prosjektet ble raskt avviklet. Så investeres det i automobiler, først de ovennevnte to T-forder, lastebil og i 1924 en 7-seters Buick. Buicken ble byens stolthet.

Gustavs eldste sønn Edvard fattet også interesse for den ”nye tid”. Sammen med sin venn, Ole Andreassen, ordnet Edvard seg med lån hos Vadsø Sparebank og guttene dro til Trondheim for å gå på kjøre- og bilmekanikerskole. Etter en måneds kjøreskole ble førerkort nr. 480 utstedt til Edvard. Etter ytterligere fire måneders jobb/opplæring som mekaniker hos Gaden og Larsen, gikk turen hjem til Vadsø og inntreden i forretningen sammen med faren (Gustav). Gustav fikk aldri førerkort, dette overlot han til eller rettere sagt krevde han av de yngre krefter.

Gustavs forretning utviklet seg svært positivt og omkring 1925 så hans brevark ut som så:

”Men såkom brennevinet”,sa Gustav om sin far, men det kom aldri til Gustavs munn, han forble avholdsmann hele sitt liv. Nedgangstider for forretningene mot slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene kom han ikke unna. Og kanskje var det noe i naboenes utsagn ”--- voi voi den Dahl ----”. I 1936 bisto døtrene Olga og Dagmar med lån til Gustav, kroner 1.000 fra Olga og kroner 8.264 fra Dagmar. Buicken havnet senere i Ålesund som tilbakebetaling av lånet fra Dagmar. Gustav livnærte seg og familien med handelsvirksomhet og som skysskar med postruta i ”bunnen”.

Gustav er beskrevet som streng og ”rettlinjet”, mot barna var han husets herre og de måtte følge befalinger. Han var ydmyk ovenfor høyere makter selv om han aldri offisielt delte sine to koners læstadianske tro. Hjemmet overlot han til sine koner, men barna fulgte han med, kanskje mer dess eldre han selv ble og særlig jentene. De passert han på. Når Laila dro ut av Finnmark for første gang, fulgte han med. Lailas første besøk og opptreden utenfor Finnmark var i Harstad i november 1955, da fulgte far Gustav med og han ville ikke bo hos sin datter Anna som holdt til 15 km utenfor Harstad, nei, han skulle bo på Grand for ”åpasse påLaila”.

Fotominner om Gustav i forskjellige aldre og stadier i sitt liv;

 Gatenavn: Sletten
 Gatenr: 116
 Antall leiligheter: 2
 Antall personer registrert på bostedet: 11

”Fisker” er anføt som yrke for båe svigerfar, Ole Edvart, og Gustav. Ole Edvart var mest kjent som omgangsskolelærer og snekker, men fiske var nok også en attåtnæring. På samme måte var kanskje noe fiske også for Gustav en attåtnæring i tillegg til transport, handelsvirksomhet og gårdsdrift (ku og hest). Gustav ble aldri ”venn” med havet og fiske og sjøvirksomhet ble aldri noe for Gustav. Gustav fikk allerede i 1898 postruta helt fra Langnes i Tana til Krampenes. Denne kjørte han frem til 1914 da den ble delt opp i flere roder fordelt på flere kjørere.

Gustav kjøpte ”Dahlgåden” (Slettengate 117 senere kalt Hvistendahlsgate 57) omkring 1907-08. Kjøpesummen var iht obligasjon til Hypotekbanken kroner 1.200. Gustav bodde resten av sitt liv i ”Dahlgåden” inntil han de siste åene flyttet påaldershjem.

Gustav døde fredag 2.januar 1970 og ble gravlagt fra Vadsø kirke en uke senere, fredag den 9.januar 1970.

Gustav var gift to ganger som følger:
1. Ekteskap:

Anna Eugenie Hansen, født 1876, død 1932
1. Andrea Erikka Dahl, født 1896, død 1997
2. Dagmar Karoline Dahl, født 1898, død 1992
3. Johan Edvard Dahl, født 1900, død 1977
4. Georg Sigmund Dahl, født 1904, død 1971
5. Olga Eugenie Dahl, født 1906, død 1977
6. Leif Albert Dahl, født 14.04.1908, døde som barn.
7. Karl Gustav Dahl, født 22.06.1910, døde som barn.
8. Thora Dahl, født 1914, død 1996
9. Anna Ida Mathilde Dahl, født 1916, død 2006
10. Gudrun Dahl, født 1919, død 2008
 

Elen Kristine Aslaksen, født 1902, død 1955
1. Ragnvald Mattis Dahl, født 1931
2. Laila Gunhild Dahl, født 1934
3. Thea Dahl, født 1935
4. Gustav Harald Dahl, født 1937
5. – 6. Åse Ingvarda Dahl og Nils Aslak Dahl, tvillinger, født 1938

Blant familie-arkivalier dukket frem denne avis avskriften fra Anna Eugenies begravelse:

Elen Kristine også kjent som ”Stina” ble føt i 1902 pågåden Elvestrand, Alleknjarg i Polmak. Giftet seg med Gustav Dahl i 1934 og døde i Vadsø i 1955. Elens foreldre var Gunhild Aslaksdatter Holmen fra Valjok og Aslak Johnsen fra Alleknjarg.

Søsken flokken på åtte besto av jenter og fem gutter. Elen og hennes familie er omfattende omtalt av Ragnvald Dahl i hans bok ”Alleknjarg i mitt hjerte”.

I Ragnvald Dahls nevnte bok er Elen omtalt slik;

Barna
1.ekteskap:
1. Andrea Erikka Dahl, født 1896,død 1997
Andrea var eldst i søskenflokken, kanskje den mest det ”raskeste hodet” også Hun feiet gjennom middelskole og telegraf utdannelse på tid langt kortere enn noen og hva normalt var. Som en av landets første kvinner tok hun eksamen ved telegrafskolen i Tromsø i 1913, 17 år gammel. Under første verdenskrig tjenestegjorde hun i Lødingen, der alt samband mellom England og Sovjetunionen ble formidlet. Etter krigen fulgte oppgaver ved «Rundemanden” ved Bergen Radio og i 1922 gikk turen videre til Sandnessjøen. Her traff hun Olaf Rokseth, telegrafbestyreren, fra Trondheim og de giftet seg.

Som telegrafistinne brukte Andrea kjennetegnet ”Dea” og hun ble etter hvert i alle kretser kun kjent som Dea eller tante Dea. Dea var en strikt dame og bestemte tidlig at hun skulle bli over hundre år. Hun begynte planleggingen av dagen alt som 90 åring og feiret 100 årsdagen på Bakklandet menighetssenter i 1996. Da skrev Adresseavisen følgende:

I 1994 ble Foldalbruket fredet av Riksantikvaren Foto;Foldalbruket før 2.verdenskrig, Kjøllefjord Kystlags medlemsblad Foldalavisen Juli 1999.

Dagmar og Nils hadde 5 barn, søstrene Dagmar (gjerne kalt ”Lille Dagmar”), Elna, Liv og Reidun, samt bror Nils Asbjørn. De ble alle født i Kjøllefjord. Siden er det blitt 33 barn, barnebarn og oldebarn.

Edvard ble gift med Gyda Pettersen fra Svartnes utenfor Vardø tidlig i 1928. Gyda var født i 1906 og døde i 1993. Sammen hadde de syv barn, guttene Fridtjof, Rolf, Leif og Nils, samt jentene ”Mimmi” Gyda, Eugenie og Gerd. ”Mimmi” Gyda døe tre måneder gammel. Senere er det blitt 53 barnebarn og oldebarn og i dag ytterligere 11 tipp-oldebarn etter Gyda og Edvard, disse er spredt fra Vardø/Vadsø-Østlandet-Rogaland-Sverige og New Zealand. Sammen med Mia Elise Haag Kvien i Nordkjosbotn utgjør disse ungdommene (tippoldebarna) 11 generasjon etter Rasmus Mathiassen, født 1725, Ole Hansen Dahls farfar, som kom fra Øynes i Kvæfjord.

Gyda og Edvard

Samlet på Lindseth, fra venstre; Eugenie, Gyda (mor)
med Gerd på fanget, Rolf Gustav, Leif og Fridtjof

I de første 8 årene bodde familien i 2.etasje hos Gustav Dahl. Samboskapet med Gustav Dahls famlie nr. 2, utviklet seg ikke nødvendigvis veldig positivt, og Gyda med ungene Fridtjof, Rolf, Leif, Eugenie og Gerd, flyttet 9.mai1936 i all hast til Lindset. Lindseth bød på ganske enkle kår, uten innlagt vann og strøm, men etter hvert ble forholdene forbedret. I 1936 kjøpte Edvard ”Åbæsen huset” og familien flyttet inn der. Men så kom krigen og etter bombingen av Finnmark Kringkaster i juni 1940, flyttet familien tilbake til Lindseth. Tyskernes tilbaketrekning og ny intens alliert bombing av Vadsø utover sommeren 1944, førte familien på flyttefot, nå til Tana. De kom seg unna evakueringen og var igjen samlet tilbake på Lindseth senhøstes 1944. Les mer om dette i Fridtjofs ”Minner fra et langt liv” i kapitel 8.

Da Edvard gikk bort like etter jul i 1977, skrev hans venner;

4. Georg Sigmund Dahl, født 1904, død 1971 Som sin eldre bror, ble Georg ”beordret” inn i transport. Det var nok ikke mange veier utenom i Gustav Dahls regime, transport og etter hvert i hovedsak personbefordring, ble Georgs karriere. Georg fikk førerkort omkring 1922 i Vadsø. Lembi og Georg drev også jordbruk med husdyr. Hester hørte til i den tids transportforretning og Georg fant også travkjøring som en morsom hobby.

Georg og Lembi Natalie Kalliainen fra Pasvik giftet seg på Strand i Pasvik den 20.august 1932. Lembi var født i 1908 og døde i 1992. Lembi tok seg av gårdsdriften, heimen og ungene, de ble etter hvert 10 søsken, jentene Reidun, Erna, Gunvor, Anna, Bjørg, Ruth og Ester, samt guttene Dankert, Olaf og Bjørn.

Som far og bror Edvard, heste- og biltransport ble Georgs karriere, og ikke bare personbefordring, men også brøyting og andre oppdrag. Det sies at George med sin første Ford, var den første bil som hadde oppdrag fra Statens vegvesen med å holde ”elveveien” over Tanaelva åpen om vinteren.

Tante Thora ble ”engelen” i familien, hun tenkte påog ofret seg for alle andre. Hun kom tilbake til Ålesund som sykepleier og endte etter hvert sine dager på aldershjem i Vadsø i 1996.

7. Anna Ida Mathilde Dahl, født 1916, død 2006
Anna forlot Vadsø etter morens død i 1932. Hun bodde først hos sin søster Andrea i Sandnessjøen hvor hun gikk en slags middelskole. Så kom hun til Ålesund hvor hun jobbet på kontoret hos Nils Foldal og bodde i Skaret. Foldal var ekspeditør for Vesteraalske og Anna drømte alltid og snakket ofte om forskjellige kapteiner og offiserer ombord på Vesteraalskes hurtigruter, særlig var hun opptatt av forholdet til ”tante Nanna”. Nanna With var tremenning med Gustav Dahl (Annas far), og både Nanna og faren Richard var fra tid til annen gjester hos Dahl i Vadsø.

Noen i familien hadde fanget opp at John Røst Schjelderup Olaisen som tidligere hadde vært forlovet med Annas søster Olga, var blitt enkemann etter å ha vært gift med sin bror Oddmunds svigerinne på Vik i Helgeland, og kontakt ble opprettet og kjærestebesøk kom i gang. Anna og John giftet seg i Ålesund 6.april 1941.

Anna flyttet til Harran i Nord-Trøndelag hvor John var samvirkelagsbestyrer og her kom tre barn. Men John hadde alltid hug etter egen forretning og i 1950 kjøpte han forretningen til Klaus Røst (ikke i familie) på Borkenes i Kvæfjord. Familien økte med ”lillesøter” Solveig som ble født mens familien bodde på Dalsnes, noen steinkast fra gården hvor Ole Hansen Dahl ble født og vokste opp. Ingen kjente da til denne del av historien.

2. ekteskap:

2. Laila Gunhild Dahl, født 1934
Lailas historie som sangartist, begynte med Sigrid Olsens overtalelse til å hive seg med i ”Lys og lykte” konkurransen påKirkenes i august 1955, såvar det første besøk og opptreden utenfor Finnmark i Harstad lørdag 12.november samme år. Så gikk det slag i slag, Oslo, Stockholm og Helsingfors, Lailas sang la Norge og Norden for sine føtter. Men da Aase Nordmo Løvberg begynte å snakke om New York, sangskole og internasjonal karriere ville Laila noe annet, hun hoppet av sangkarrieren, giftet seg med Erke og de slo seg ned i Polmak. Erke døde, men Laila lever i beste velgående fortsatt i Polmak. Laila og Erke fikk 4 barn, Elisabeth født i 1962, Randolf født i 1964, Frank født i 1969 og Tor Gustav født i 1972. Senere er det kommet til 7 barnebarn.

3. Thea Dahl, født 1935
Thea dro over fjorden til Kirkenes og traff Ingvald Henriksen. De giftet seg omkring 1955 og fikk guttene Hallgeir født i 1956, Trond Magne født i 1962 og Ingar Gustav født i 1967, disse har gjort seg litt kjent med forfatterskap –”Henriksen brørene ror igjen”. Søter Elin Kristin kom innimellom født i 1960. Siden har det kommet ytterligere 7 barnebarn. Ingvald døde 6.mai 2005.

4. Gustav Harald Dahl, født 1937

5. Åse Ingvarda Dahl, født 1938 (Tvillingsøster med Nils Aslak Dahl, nr. 6)

Sangstjerne som søster Laila. Åse bor nå i Oslo, er aktiv fortsatt, gir konserter og underholder med sin fantastiske stemme og hun nyter det selv også, det ser en på henne under utøvelsen. Åse traff så Hilbert Sigmunn Monsen, det ble bryllup og etter hvert kom Sigmund født i 1968 og Bodil født i 1969. Senere er det kommet tre barnebarn.